Selv om sengevæting er et av de vanligste helseproblemene blant barn, er det ikke noe folk snakker om. Og siden vi ikke snakker om det, kan mange føle at de er alene med lidelsen sin. Derfor må vi alle begynne å snakke om det!
Mange barn som er sengevætere, velger å ikke være med på overnattingsbesøk hos venner eller på klassetur. De velger å skjule tilstanden sin fremfor å snakke om den, fordi de tror de er alene om å være sengevæter. For at barnet skal slippe å føle skam og få dårlig selvtillit, er det viktig å snakke med barnet om at det ikke er deres feil, og heller aldri straffe eller klandre barnet hvis det har skjedd et uhell. Videre kan barnet ditt bli med på klasseturer og sosiale aktiviteter som han eller hun ønsker, fordi det er hjelp å få. Et annet synspunkt er at mange foreldre føler at det er deres feil og skammer seg over problemet fordi det på en eller annen måte ville bety at de er dårlige foreldre, men dette er definitivt ikke tilfelle, det er ikke foreldrenes eller barnets feil.
Det er et sosialt tabu å snakke om sengevæting, og foreldre og barn som opplever dette, føler seg ofte ensomme. De fleste forventer at barnet skal være helt bleiefritt etter treårsalderen, og når det ikke skjer, blir foreldrene ofte frustrerte og lurer på hva de har gjort galt. Når det er sagt, ønsker vi at foreldre og barn skal tørre å snakke åpent om sengevæting, slik at de som er berørt ikke skal føle seg ensomme og skamme seg.
